Sleepless nights, neverending fights.
Jau, eg e ganske så frustrert for tiå.. Eg vetkje heilt ka eg vil, eg vett eg har valgt feil studieretning, men eg vett kje om eg ska pressa meg sjøl t å gjør meg ferige elle om eg bare ska slutta å prøva å tjena penger heller. Meiningå va at eg sko finna d ut i julaferien, men i julaferien bare "glømte" eg at d fantes sånn så hette skole. Eg hadde d supert i julaferien :)
Men så kom virkeligheten.. skolen begynte å eg møtte opp. Eg går på skolen, eg e der, men ka gjør eg der? Eg gjør nemligt ingenting, eg bare e der. E d egentlig vits å gå på skolen når du bare e der, når du bare møte opp, når du egentlig ikje vil d, når du egentlig ikje får me deg någe. Har du egentlig någen sjanse t å stå på eksamen då? E d vits å fortsetta? Vil eg eller vil eg ikje?
Viss eg ska fortsetta å klara d så må eg grava meg ner i bøkene NÅ.. å bli der t eksamen e øve, for så lite kan eg faktisk at d vil ta meg månge månar me BARRA studier for å klara d. Å eg har aldri vore flinke t å "glømma" å leva... eg har ein tendens t å måtta jørra MINST ein gøye ting kvar dag. Kan eg leva flære månedar uten d ? Å sist men ikje minst.. Praksisen... D e som å plassera meg på kanten av et stup å sei "hvis du seie et ord feil nå så dette du".... D e fælt.. Eg trives ikje der framme, rollen som elev passe meg bedre enn rollen som lerar. Eg like å lera ting, å ja.. eg like å lera vekk ting, eg like å hjelpa t når folk trenge meg, men eg HATE å stå forann folk, eg HATE å fortella andre ka DEI ska gjør, eg har mær enn nok me å passa på ka eg ska klara å ka eg ska gjør.
E eg negative elle? Muligens...
Eg har fått hørra eg e domme så i d heila tatt tenke på å slutta, at klart eg må fullføra, d e kje snakk om no aent, "du klare d", "du e jo så flinke"... Men d hjelpe ikje når eksamen komme å eg kan ingenting. For d har nemligt skjedd før. Når eg ikje e interessert så klare eg heller ikje setta meg inn i stoffet, d blir bare overfladisk på ein måte... eg lure meg sjøl t å tru at eg jobbe, at nå e eg flinke... men egentlig så komme d ingenting godt ut av d for d holde seg ikje i hjernen min likavel, å d nytte d ikje.
Eg har fått hørra at eg bør setta opp ei lista.. sånn negativt me d å slutta å negativt me d å fortsetta.. å så se ka så får mest.. Eg har ikje gjort det.. for eg vett allerede kor d komme mest. Men d e bare fordi d e sånn eg ser d nå. Eg vett ka så e negativt me å slutta og, men d veie liksom ikje heilt opp mot d. D versta me å slutta vil bli d å sei hade t klassen, for d e ein gjeng me flotte folk.. eg har blitt kjent me så utroligt mången koselige mennesker itte eg begynte her. Å eg konne sikkert nesten fortsatt bare pga dei... men d e ikje sånn d fungere.
Ein dag må eg begynna livet mitt.. Eg vett ikje kati, men eg håpe eg komme t den dagen snart.. den dagen der eg forstår ka eg ska gjør, den dagen eg finne d eg trives med. Kanskje går det någen månedar, kanskje någen år, og muligens så komme den dagen aldri t å komma. Men eg tror eg trenge ein pause fra skole... å eg ska iallefall ikje begynna på någe ny skole før eg e totalt sikker på at d e nettopp d eg vil! Eg håpe eg får meg ein jobb, muligens finne eg på å ta någen enkle fag som privatist, sånn at eg får litt høgare poengsum.
- Det føles som om verden går videre, mens jeg sitter igjen alene i et virrvarr av tanker -
Ja.. det virke som om eg har tatt et valg... men eg ska likavel prøva å tvinga meg sjøl t å ta et møte med rådgivar. Men uansett.. det e ikje lett å bestemma seg for å slutta heller, må gjennom masse eg ikje vil gjennom då og, som å sei opp leilighet, sei opp internett, snakka me lånekassen å få et hekkane lån, søka på tusenvis av jobbar, innse nederlaget å flytta him igjen t mamma å pappa, se kor skuffa folk blir, veta at folk meine eg e dum så gir opp, leva med at eg tok feil valg, at eg valgte å gi opp. Ja, d e et nederlag, eg tape. Men kanskje eg MÅ tapa nå for å kanskje klara å vinna seinare i livet? Kanskje eg må tapa nå for å klara å beholda meg sjøl?
**
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Hei vennen!
Eg må sei at eg syns du e tøff! Men den lille minimale trøsten eg kan komma med e at du er ikkje den einaste om å streva og lure på om du har valgt rett vei. For der e eg og. Eg lure og eg lure.. for ting e ikkje sånn eg trudde det skulle væra! Så eg skjønne godt at du tenke dei tankane som du tenke.. Men ta deg ein prat med rådgivaren. Kanskje hu kan hjelpa deg? Men alt i alt så e det ditt valg og eg syns ikkje du e dom for det om du slutte. Det e et valg som du må ta - og kjenna på dine egne følelser. Ka vil DU?
Uansett ka valg du tar - så e eg her for deg! Samma ka det måtte væra.. blitt glad i deg vettu!
Stor og god klem fra meg ;0)
Eg føle det er alt for mange valg rundt oss for tidå. Å det e ikkje rart at du kanskje har tatt et valg som viste seg å ikkje ver det retta. Men det e jo sånn man finne ut ting. Som edison sa når han hadde prøvd utallige ganger å få denne lysperå t å lysa.
- Vel eg har lært tusen måter å ikkje lage ei lyspere på-
Så det e jo ikkje alt for ingenting. Du har noge igjen av det uansett. Venner, minner (gode, dårlige)
Å du vett jo at eg støtte deg uansett. :-)
Takk for støtten, e godt å ha dåkke :) Men ja.. ekje no lett, men komme vel ijønå detta og.
Heia lille venn:)
Eg syns ikkje at du e dom i det heila tatt, syns du e heilt enormt tøffe:) mongen gonger vil du stoppa opp og lura på om du ha tatt feil valg her i livet, og monngen gonger vil du få ja te svar. Men då ska du veta det , at der finnes mennesker, gode venner, du kan spørre. Våg å stola på deg sjølv, det e du c bestemme øve ditt eige liv :P Uansett ka du velge, vil eg alltid vara her for deg... du vil alltid vara ei venninna av meg....Du vett jo at eg e gla i deg vennøn:D Støtte deg 100 % ann kristin, ska du veta:) ha tru på deg sjølv, så kjem du longt:P mongen digre, og knakande klemmar frå meg:)
Legg inn en kommentar