Når livet blir snudd opp ned..

Ja.. kan sei det sånn at livet mitt har blitt litt snudd opp ner dei siste månedane.

Itte ein fantastiske sommar i Hellas der eg blei kjent me ein heile hau me supre mennesker, begynte eg altså på KH3 i Kristiansand.
Det va godt å varra tebake te den herlige byen, og alle dei goe folkå mine der :-)

Sååå skjedde det någe som fekk meg te å ligga strekk ut i sengå i 3 månedar å spy.. Versta eg har vore me på EVER! Viste seg at det va tvillingar i magen min, 2 jenter rett og slett ;-)
Pga kvalmen blei eg fust henta av søsterå mi, og kom meg him te mamma, som sendte meg rett på sjukehuset, der blei eg innlagd i 5 dagar. Hadde då gått ner 18 kg og va kraftigt dehydrert, så då fekk eg intravenøst i 3 dagar. Kvalmen forsvant, og eg reiste tebake te krsand for å fortsetta studiene. Men 2 uker itte kvalmen hadde gitt seg så kom an tebake. Lite gøy når du spyr kvar 10.min.. eg orka rett og slett ingenting :p Såå då tok mamma kontrollen, hu kjørte ner te
kristiansand, pakka sakene mine og vaska ut av leiligheten. SÅ blei eg kjørt rett te sjukehuset i haugesund kor sengå og rommet sto klart te meg :p
Denna gången måtte eg varr inne i 6 dagar trur eg det va.. Og itte det har eg heldigvis sloppe sjukehusbesøk, sjøl om kvalmen har komt sånn nå og då, men aldri lika gale så tidligare :-)

Så budde eg då plutseligt hima hos mamma, uten fullførte studier og uten jobb, me 2 ongar på vei. Skummelt? Neeejda, barra litt :p

Midt oppi alt detta så klarte eg å treffa ein fantastiske gutt, så nå har blitt kjeresten min =) Trygve hette han, og han e barra heilt super så ikje lar seg skremma av alt detta her :p

Såå skjedde det så ingen vil ska skje, på ordinær UL den 22.des oppdaga de at ting ikje va heilt sånn så de sko varr me tvillingane mine.. Så lille julaften blei eg sendt te Haukeland sjukehus for å få ein grundigare sjekk.. Der fant de ut at eg har fått tvilling til tvilling syndrom, eller føtalt transfusjonssyndrom som det o hette. Det vil sei atte fordelingå mjullå dei to blir feil, sånn så kan skje når de dele morkaka... Den eine blir store, overarbeida, og produsere altfor mye fostervann, mens den andre blir liten, blodfattige og får ca ingenting fostervann. :-( Ikje bra for någen av de rett og slett...

Meeen.. legane på haukeland fortalte meg at det ikje va någen umiddelbar fare de neste dagane, og siden det e lite å gjør midt i julå såå blei eg sendt him igjen.
Fekk då feira jul hima, någe så va kjempekos, og på mandag (4.juledag) reise eg og mamma te haukeland igjen, og så tidlig tirsdagsmåren ska me bli sendt te
hamburg, der det finns spesialister i detta her. Forhåpentligvis finne de ut at de vil operera meg på onsdagen, det e den beste sjansen me har nemlig. Operasjonen går då ut på å gå inn med laser, og brenna av någen av dei blodkarå de har felles i morkakå..
Såå det blir ei spennande uka, med mye følelsar og inntrykk. Men eg e fast bestemt på å varra positive heile veien.. Eg har tru på jentene mine, de har vist seg å varr himla sterke allerede såå eg trur alt ska gå bra :-)

Derfor vil eg barra hørra positive ord fra andre, og dåkke får kun tenka positive tankar.. Hjelpe ingen å bli negative nemligt ;-)

SÅ utenom det så vil eg ønska alle ei fortsatt fine romjul, og et fantastisk godt nyttår =)